Sephyria's Bloggspot

Hvorfor lever man?

Tue, 08 Apr 2008 17:13:58 +0000

"Av og
til stiller enkelte mennesker seg selv et av dem største spørsmålene.
Hvorfor lever man? Jeg har også stilt meg det spørsmålet en del ganger.
Det ender opp med at jeg kommer frem til det samme svaret hver eneste
gang. Jeg må bare finne henne først."

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Blåmandag (Fiksjon)

Mon, 31 Mar 2008 16:47:42 +0000

Enkelte dager vet man er ræv før man en gang har rukket å stå opp. Mandag er en slik dag. Det er liksom den dagen man må vandre over til hverdagen igjen. Og man vet at man kommer til å stå opp på feil fot neste dag, allerede på søndagen. Ja, mandagen er på en måte den dagen man har en ufrivillig nedtelling til, og den starter allerede på fredag. Man vet at man må tilbake til skolen den dagen, men det er noe man ikke vil innse av fri vilje.

Det er mandager man bruker til å tenke over livet. Sånne tanker man lar ligge resten av uka. For det er mandagen som skal brukes til å fundere etter min mening. Den dagen er jo ødelagt uansett, så hva gjør det vel om man tenker litt ekstra hardt? Man tenker ekstra hardt gjennom hva man gjorde gjennom helgen, og kommer til konklusjonen at det vet man faen ikke. Det er det som er så jævelig skummelt, hva faen gjorde man i helgen? Man venter rett og slett på en telefon. Kanskje ikke den hyggeligste telefonen, men den som sier; Du skal bli Pappa. I det man hører hvem det er går det en hvis lettelse gjennom kroppen, man får i hvert fall bekreftet at man ikke var og rotet med en eller annen gutt. Likevel kan man ikke annet enn å gråte. Selvsagt påstår man at det er gledestårer, mens livet paserer i revy i tankene. Der var ungdommen over, nå skal man faen meg bli far. Helvete, fem minutters moro, og så atten års smertehelvete etter på. Nei, det der var faen meg ikke verdt det.

Når man først har begynt med sutringen, kan man bare fortsette. For det verste av alt er at vi sørger for at Helvete får gå sin gang, uten å fryse til is. Alt på grunn av den forpulte globale oppvarmingen. Når vi likevel snakker om Helvete kan jeg godt fortsette. Jeg satt nemmlig radioen på i dag, og oppdaget til min store skuffelse at det er puppepop fra Hælvete som ble spilt av. Det er da man får sine tanker om art man sikkert kan la bilen stå i garasjen litt mer. Og at det kanskje hadde vært en ide å ta jegerprøven likevel.

Livet er surt rett og slett, spesielt på mandager. For det er jo mandagene som er verst. Man ligger der halvkald og frykter at man skal få enda en telefon. Jeg lurer rett og slett på om jeg skal kaste den jævla telefonen. Alt den gir meg er samtaler man helst skulle ha vært foruten. Og det er da man spør seg selv. Hva er vitsen?

- Sephyria

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du er best du, alltid

Sat, 29 Mar 2008 18:27:32 +0000

Vet du at du betyr alt for noen? For noen mennesker betyr du mer enn selve livet. Av og til er det nettopp du som gjør at noen ikke klarer å konsentrere seg om arbeid og lekser, fordi de tenker på deg. Det høres kanskje absurd og merkelig ut at du betyr så mye for noen, men det gjør du. Selv om du tror at de kunne ha klart seg med noen andre er det bare noe som du tror. Foirdi de vil ikke ha noen andre. De vil bare ha deg, deg alene, og ingen andre.

Du er rett og slett best, kanskje ikke i alle sportsgrener, eller på skolen, men du er best for det om. Den beste til å være deg selv, den beste til å forstå og oppføre deg vanlig, selv om ting er vanskelige. Hvordan klarer du det? Jeg bare lurer. Du er alltid rolig du, konsentrert og oppriktig. Ikke banner du heller, det forundrer meg. Du må være svaret på det meste. Om ikke alt, så i hvert fall nesten. Det var nok slike som deg vår kjære skaper tenkte å ha på jorden, men så kom vi andre og ødela. Likevel er du ikke sint. Du bare smiler hele tiden og sier vakre ting. På en måte kjenner jeg deg, på en annen måte er du helt ukjent for meg. Du er et helt spesielt menneske. Et menneske med masse følelser, så mange følelser at du bare må gråte av og til. Det er så nydelig å se deg gråte. Når du gråter, gråter skyene med deg. Tårene dine blir bare noen av mange blant regndråpene som faller mot bakken. Jeg vil gråte med deg når du gråter, fordi det føles godt så godt etterpå. Kan jeg få gråte med deg? Du er så vakker du, kanskje den aller vakreste. Skulle ønske jeg kunne kalle deg min, men det kan jeg ikke.

For meg er du best, alltid

- Sephyria

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pretty boys og brunkrem

Sat, 15 Mar 2008 22:09:08 +0000

Motebilde begynner å endre seg for gutter. Nå har det blitt in å bruke brunkrem for gutter også. Og jeg som allerede har mer enn nok med at jenter bruker brunkrem. Det sier seg vel selv at forholdet mitt til den brune væsken er heller dårlig. For det første ser det unaturlig ut, fordi man får en heldekkende farge uten noen form for fargeavvik. Noe som virker både kjedelig og lite naturtro.

Er det noe som taler for brunkremen i det hele tatt? Slik jeg ser det er det en ting som taler for bruk av brunkrem i forhold til solarium. Faren for hudkreft og føflekkreft er ikke like stor. Men det må da finnes ulemper også? Det finnes mange av dem. Èn ulempe er at brunkremen lukker porene i huden, noe som gjør at den ikke får puste ordentlig. Dette øker naturlig nok talgproduksjonen, noe som igjen resulterer i noen herlige kviser. Kvisene er selvsagt fylt med en gul væske, mer lignende majones enn noe annet. Så om du får et kjerringråd om å dekke kvisene dine med brunkrem, ikke gjør det.

Trenden som er på veg skremmer meg noe. Det er nemlig lagt opp til at gutter skal sminke seg og bruke kosmetiske produkter i divastil. Noe som selvsagt innebærer at klærne og frisyren må stå i stil. Dette tar selvsagt svært lang tid for pene mennesker å synkronisere. For oss dødelige mennesker som stiller i klassen for vanlige til mindre pene mennesker tar det selvsagt enda lengre tid. Jeg går derfor ut i fra at vi like godt kan døgne for å få tid til all make-up og styling. Da får man i hvert fall oppfylt en drøm, man får dø som en pen utgave av seg selv. Mye av årsaken til dette ligger vel i at man neppe får oppleve sin egen tyveårsdag om man skal følge denne motebølgen.

Jeg er helt med på at gutter må bli flinkere til å stelle seg selv, men å fremstå som en blåkopi av en hvilken som helst fjortissjente har lite for seg. Det er også helt glimrende at gutter legger deler av maskuliniteten bak seg. Men når de like gjerne kunne ha kjønnsoperert seg selv og hatt fitte i steden for kuk. Da har man gått litt for langt.

Sephyria, fritalende satan i reinkarnasjon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hevnen Er Søt

Mon, 10 Mar 2008 19:12:07 +0000

Hevnen er søt

Vi er mennesker, med følelser, en av følelsene er hat. Vi føler hat
ovenfor dem som har gjort oss urett. Er det da feil å hevne oss?

Slår en deg, er det da rett å slå tilbake? Dreper en din neste, er det
da rett og drepe den sanne morder, eller er man like langt da?

Den urett som har blitt påført deg, blir den nøytralisert ved å påføre
andre smerte? Eller er det rette å legge det bak seg og gå videre?

Tidligere hadde jeg sansen for "Eye for an Eye". Min verden var fult
opp av nemesiser og erkefiender. Men ble jeg lykkelig av å hevne meg?

Jeg har funnet likevekten, balansen, tråden som holder alt sammen.
Blodet strømmer ikke mer, mine fiender har blitt mine venner, blod har
blitt til gledestårer.

Hevn gjør ikke urett rett, hevn får verden i ubalanse. Og uten balanse er vi ufullstendige vesener i en misforstått verden.

La hevnen ligge og gå videre. Verden er full av mangler, ikke aksepter,
ikke godta, og være den neste feilen. Det er det bare svake mennesker
som gjør. Vær sterk.

- Sephyria, av det sanne blod

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er redd :O

Wed, 27 Feb 2008 16:42:56 +0000

Jeg er redd

Jeg skal til Tyskland med klassen, og det er jo hyggelig nok. Det er bare det at hver og en av oss skal bo hos hver sin vertsfamilie. Og mine kosebamse er litt for stor til å få den med i kofferten. Skulle gjerne tatt den med, men da hadde jeg nok risikert å bli tatt for menneskesmugling. Og ja, det er snakk om et vanlig menneske, ikke tenk Barbara – dukker, Jz.

Tysken min er ikke akkurat stødig, så da går jeg for engelsk istedenfor. Men det har seg slik at den ikke er helt stabil den heller. Sammenligner vi det med sykler er tysken min en trehjulsykkel og engelsken min er en sykkel med støttehjul. Med andre ord, jeg trenger hjelp for å komme meg gjennom dette. Aller helst skulle jeg ha snakket norsk, det er som å sykle uten noen hjelpemidler. Befriende, og man slipper å bekymre seg for allslags hindringer. Vel, det blir nok sykkel med støttehjul, litt trehjulsykkel og kanskje litt sykling uten hjelpemidler også.

Hvordan er maten i Tyskland? Vel, jeg tror ikke den er så veldig mye å skryte av. Sist gang jeg tok turen fikk jeg servert noe jeg tror var kanin og en brun pølse som merkverdig nok lignet mer på noe annet. (Trenger jeg nevne hva?) Jeg spiste altså mitt kjæledyr :O jeg hadde kanin den gangen om jeg ikke husker helt feil. Hvor fælt er vel ikke det?

Uansett, jeg har ikke tid til å bekymre meg mer. Må pakke litt mer Ønsk meg lykke til da

Sephyria, litt nervøs og veldig redd

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Problemer med msn? Prøv dette

Tue, 26 Feb 2008 18:49:41 +0000

MSN Messenger error code 80048820, løsning!

Error 80048820 er en av de mest vanlige feilene med messenger og den som skaper mest forvirring.
Heldigvis så er den ikke så altfor vanskelig å fikse hvis du har en liten guide å følge, noe som du skal få her.

Sjekk først om klokka i systemfeltet ditt er riktig, hvis den er feil så rett den og restart Messenger.
Har du fortsatt problemer eller hvis klokka aldri var problemet så følg de neste tre punktene:

åpne
start-menyen og start kjør eller run avhengig av om windowsen din er
norsk eller engelsk. Har du vista så er det ikke sikkert at kjør ligger
i startmenyen som standard, men da tar du bare å søker på kjør.
Skriv regsvr32 softpub.dll i kjør-feltet.
Restart MSN Messenger.

Har du fortsatt problemer med å logge deg inn så følger du nok en gang den nummererte lista som følger:

I Internett Explorer klikker du på verktøy/tools og deretter på internet options/alternativer for Internett Explorer.
Gå til Tilkoblinger fanen.
Click LAN Settings/LAN Instillinger
Fjern haken fra Bruk en proxy-server til lokalnettet………..
Klikk OK og OK på nytt igjen.
Restart MSN Messenger nok engang.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det koster s

Mon, 25 Feb 2008 17:10:13 +0000

Jeg traff henne på togstasjonen. Hun satt der helt for seg selv og gråt. Sminken hennes rant nedover kinnet i takt med regnet. Det vekket følelser inni meg. Jeg hadde også vært på togstasjonen og grått mine modige tårer en gang. Vi var fra to forskjellige verdener vi to. Likevel følte jeg et bånd som knyttet oss sammen.

Toget passerte, det var mørkt ute, jeg bestemte meg for å gå bort til henne. Hun virket så svak der hun satt i høye stilett hæler og miniskjørt. Likevel var det noe ved henne som fascinerte meg. Jeg satt meg ved hennes side og spurte om hun trengte noen å snakke med. Hun visket svakt, takk, tilbake.

Jeg lurte på om jeg kunne be henne ut på en kaffi. Litt etter litt kom det frem et tegn til smil i munnviken hennes, hun takket ja.Vi gikk sakte mot Mumfie’s Cafè. Det er alltid der jeg tar søndagskoppen min med kaffi. Maten der er himmelsk, og det er slik en flott utsikt ut mot fjorden.

Hun virket så kald der hun gikk, jeg tok av meg jakken og bredde den over hennes spinkle skuldre. Igjen så jeg noen tårer dryppe ned over skinnet, men denne gangen var det gledestårer. Jeg gråt sammen med henne.

Vi tok inn på Mumfie’s, hun gikk på badet for å tørke vekk sminken som hadde størknet på kinnet. Hun kom tilbake, jeg så opp fra avisen. Gud så vakker hun var, jeg kunne ikke forstå hvordan en skjønnhet som henne kunne havne på strøket. Hvordan kunne vår Herre være så urettferdig. Her hadde jeg fått alt i fanget, mens hun hadde slitt hele sitt liv for å komme på rett kjøl.

Jeg forstod det ikke, hvordan kunne jeg ta en slik kvinne for å være svak. Hvilket bedrag, hvilken overraskelse. Hun satt der og fortalte sin sterke historie, uten å blunke. I slutten var det jeg som måtte trøstes av henne og ikke omvendt. Hun var alt annet enn svak. Jeg fikk følelsen av å være svak der jeg satt ved hennes side, men det føltes godt. Det var så rørende å få erklært at jeg hadde tatt feil. Hun skulle reise seg igjen fra gata, og jeg skulle støtte henne, det var jeg helt sikker på.

Vi var ferdige med kaffien, hun takket for seg og ga meg en varm klem. Hun ga meg jakken tilbake, jeg nektet å ta imot. Jeg ville at hun skulle ha den. Det hadde vært kaldt ute i det siste, hun trengte den mer enn meg.

Det har skjedd store endringer siden jeg traff henne på togstasjonen for fem år siden. Hun har reist seg og blitt et ansikt for tidligere prostituerte. Vi tar fremdeles en kaffi på Murfie’s i ny og ne, men det har blitt sjeldnere og sjeldnere. Den tidligere gateboeren har blitt en ressurssterk og travel kvinne. Jeg er så glad på hennes vegne. Alt har gått så bra. Det er skummelt å tenke på hvordan det kunne ha gått. I senere tid har hun takket meg for jakken og kaffien på Murfie’s.For meg hadde jakken og kaffien bare en symbolsk verdi, for henne betydde det alt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva jeg savner

Sun, 24 Feb 2008 17:30:00 +0000

Jeg savner en dame jeg kan holde rundt

En dame jeg kan gi små presanger, spandere middager på

Jeg savner en dame jeg kan sovne med og en dame jeg kan våkne med

Jeg savner å bli elsket og kunne elske

En kjærlighet jeg kan føle i hele kroppen, dele med noen

Jeg savner en dame jeg kan beskytte og bli beskyttet av

Sephyria

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En glemt historie

Sun, 24 Feb 2008 16:15:36 +0000

Kapittel I

Klokken var passert ni. La coste parfymen var byttet ut med eimen av
Havanna og de vanligvis så velkledde herrene stilte opp i helsetrøye,
og hadde byttet ut D&G med Adidas. Det var tid for poker.

Sigarføringen var høy, latteren satt løst og det ble snakket om nakne
damer. Det ble drukket tett av både øl og Cognac. Cognacen var av
ypperste kvalitet, det var snakk om den samme Cognacen som hadde vært i
eiketønner fra lenge før eierens egen fødsel. De single herrene snakket
om forrige helgs erobringer. De visste å overdrive, hadde ikke bena
plantet helt på jorda. Vi andre hadde sendt damene på jentekveld, det
var egentlig greit å organisere det slik. Herrene på pokerkveld, damene
på jentekveld. Vi var sikre på at damene også satt pris på å ta en prat
med sine venninner.

Kapittel II

De single mennene visste ikke å sette pris på damene, etter min mening.
Dog, jeg måtte innrømme at jeg også så på andre damer. Men jeg kunne
gjøre det med god samvittighet, konklusjonen var den samme hver gang,
jeg hadde virkelig fått det til denne gangen. Det var jeg som hadde
skutt gullfuglen. Jeg var en heldig jævel, funnet en dame av et helt
annet kaliber enn meg selv. Hvordan i svarte Helvete kunne en slik diva
falle for en skrotnisse som meg?

Jeg husker første gang jeg traff henne. Det var som om hele
puslespillet falt på plass. Det var kanskje ikke i den mest romantiske
settingen, men man kan ikke klage. Jeg var servitøren på hotellet hun
hadde booket selve suiten. Da jeg så henne var det rett før jeg falt,
ikke særlig delikat med fire middagstallerkener med dagens rett. Jeg
klarte å holde meg på bena. Attpåtil var det jeg som fikk æren av å
servere henne. Jeg smilte, gikk mot henne, mens jeg ba om å ikke falle
på andre måter enn det fallet kjærligheten kunne påføre meg.

Resten av kvelden så hun på meg. Det var så deilig å vite at hun
faktisk så på akkurat meg. Jeg skjønte det ikke, hvordan kunne hun se
på meg, jeg var jo bare en servitør, hun datter av en av Norges mest
suksessrike aksjemeglere. Wow, den dama gjorde meg varm i hjertet.
Kunne det bli oss to, sånn for alltid?

Kapittel III

Etter at hun hadde spist dagens rett kom hun bort til meg. Hun så meg
dypt inn i øynene og ga meg et fløyelsmykt kyss. Faen hvor deilig hun
var, på alle måter. Innsiden og utsiden av henne kjempet om kapp om
hvem som var verdig gull. Jeg stod der, forvirret, lykkelig og
hodestups forelsket. Jeg klarte ikke å bestemme meg, hele henne var
gull, ikke utsiden, ikke innsiden, hele henne.

Vi bestemte oss for å forflytte oss til suiten. Jeg hadde fått streng
beskjed om og ikke innlede forhold til gjestene våre, men jeg ga faen.
Denne damen skulle jeg varte opp, om det så måtte koste meg jobben. Hun
var verdt det. Den dama var min "once in a lifetime!. Sånn var det
bare, og sånn skulle det forbli.

Kapittel IV

Lykken lyste virkelig mot meg.Jeg var godt gift og jammen hadde jeg
klart å vunne pokerkvelden denne gangen også. Klokken hadde blitt mye,
jeg bestemte meg for å ta kvelden, 50 000 kr rikere. Jeg visste akkurat
hva jeg skulle bruke pengene på, bryllupsdagen vår var om to uker.
Toppsuiten skulle bookes, smokingen skulle tas frem, den kvelden skulle
brukes til å varte opp madammen.

Sephyria

Tips oss hvis dette innlegget er upassende